Hvorfor maten påvirker humør og atferd

Mange synes det er rart at maten de spiser kan ha noe å si for følelser, atferd og læring. Det er egentlig litt pussig, er det ikke? Det er jo akseptert at kostholdet er viktig for god fysisk helse, for å vokse eller hvis vi trener. Det er dette som er matens egentlige hensikt: Å gi næring til kroppen. Men mange undervurderer matens betydning for mental helse.

Hvert sekund foregår det tusenvis av kjemiske prosesser i hjernen og resten av kroppen som bestemmer hvordan du har det og hvordan du fungerer, inkludert vår atferd, vår evne til å være i ro, vår evne til å konsentrere oss og tenke. Våre følelser, tankegang, oppførsel, humør og mange andre mentale funksjoner påvirkes av maten og kan både forårsake, samt forsterke og forverre, psykiske utfordringer og plager. Her er noen grunner:

1: Maten påvirker hvordan hjernecellene snakker sammen
Hjernecellene kommuniserer ved hjelp av kjemiske stoffer som kalles signalstoffer og som overføres mellom cellene i såkalte synapser. Disse signalstoffene produseres for det meste i tarmen (!), og hvilke signalstoffer som produseres, er basert på maten vi spiser! Hjernen er også avhengig av ulike næringsstoffer (spesielt fettsyrer og noe som heter fosfatidylserin) for å utvikle synapser og nettverk, og riktig mat hjelper oss å lage nye hjerneceller (såkalt nevrogenese).

2: Matintoleranser kan forstyrre signaloverføringen
Hvis du har trøbbel med å fordøye ulike type matvarer, kan det føre til forstyrrelser i hvordan hjernecellene kommuniserer. For eksempel er melkeproteinintoleranse koblet til blant annet angst og uro, og glutenintoleranse til ”hjernetåke” og glemskhet.

3: Feil mat kan gi betennelser i kroppen
Et kosthold som gir mye blodsukkersvingninger eller ubalanse i fettsyrer, kan føre til betennelsestilstander i kroppen. Betennelser er koblet til mange sykdommer, også depresjoner, angst og andre psykiske plager og lidelser.

4: God hjernefunksjon krever vitaminer og mineraler
Hjernen trenger en hel del vitaminer og mineraler for å fungere optimalt. Mangler bare ett av disse næringsstoffene, kan resultatet bli blant annet dårligere læring, hukommelse eller atferdsforstyrrelser. For eksempel kan C-vitaminmangel medvirke til nedstemthet og depresjon, mangel av tiamin (vitamin B1) vil kunne gi redusert impulskontroll (fordi de primitive områder av hjernen rammes først av mangel) sinkmangel kan gi problemer med konsentrasjon og evnen til å tenke abstrakt. Dette er bare noen eksempler, og en god ernæringsstatus innebærer stort sett mer enn å fokusere på kun ett vitamin eller mineral. Samtidig kan vitamin- eller mineralmangel alene forårsake dårligere hjernefunksjon.

5: Det er i tarmen det skjer
Egentlig er det såre logisk at maten påvirker psyken, for det er i tarmen veldig mye skjer: Det er her maten blir fordøyd (eller ikke blir fordøyd bra nok…), og det er her mesteparten av hjernens signalstoffer produseres. Et annet eksempel på tarmens rolle involverer vagusnerven – en av de viktigste hjernenervene som sender signaler om kroppens tilstand til sentralnervesystemet. Det er ikke slik at signaler kun går fra hjernen og ut i kroppen, slik vi ofte tror: 90% av nervesignalene fra vagusnerven går fra tarmen til hjernen, ikke omvendt. Lege og PhD Jørgen Valeur har sagt det slik: – Rent nevroanatomisk er det tarmen som styrer hjernen, ikke omvendt!

Med andre ord: For å lage de riktige signalstoffene og koblingene i hjernen som gjør at vi har det bra, trenger vi riktig mat.

Psykisk (og fysisk) helse blir selvfølgelig påvirket av mange faktorer, og vår mentale og følelsesmessige tilstand påvirkes naturligvis også av for eksempel stress, traumer og erfaringer, livssituasjon, gener, evne til mestring og stresshåndtering, eller vår generelle personlighet. Men hjernens kjemiske tilstand er helt grunnleggende, og hver enkelt av oss kan gjøre mye bra for oss selv gjennom kostholdet.

Kilder og mer interessant lesning:

Det er en gryende forståelse for sammenhengen mellom tarm og hjerne, og selv om det er enormt mye rom for mer forskning på feltet, er det også en hel del som allerede er oppdaget. Her er noen eksempler på både ny og tidligere forskning:

Berstad A, Valeur, J. Immunologi ved uforklart, selvrapportert matoverfølsomhet. Indremedisineren, 2013.

Carpenter S. That gut feeling. American Psychological Association, september 2012, Vol 43, No. 8.

Forskning.no. Betennelse kan utløse depresjon.

Hadhazy, Adam. Think Twice: How the Gut’s “Second Brain” Influences Mood and Well-Being. Scientific American, Feb 2010.

Lichtwark I m.fl. Cognitive impairment in coeliac disease improves on a gluten-free diet and correlates with histological and serological indices of disease severity. First published online: 28 May 2014.

McConalogue, Furness JB. Gastrointestinal neurotransmitters. Baillieres Clin Endocrinol Metab. 1994 Jan;8(1):51-76.

Pfeiffer C. Nutrition and mental illness. Rochester, Vermont: Healing Arts Press, 1987.

Ramsey D. Vitamin deficiencies and mental health: How are they linked? Current Psychiatry, Vol. 12-01, januar 2013.

Werbach MC. Nutritional Influences on Aggressive Behavior. Journal Of Orthomolecular Medicine Vol. 7, No. 1, 1995

Young E. The secrets of your second brain. New Scientist, Gut instinct. 17 December 2012. Se hele artikkelen her.