Slik løser du Sudoku

I motsetning til hva mange kanskje tror, har Sudoku lite med matematikk å gjøre. Du kan klare å løse Sudoku helt uten å være god med hverken tall eller typiske "IQ-oppgaver" fra før av. Sudoku handler om å sortere, eliminere og plassere symboler (ofte tall, men kan være andre symboler). Og det finnes kun én riktig plass disse symbolene skal plasseres på.

 

Hvis du vil vite hvordan man løser Sudoku, kan du laste ned en liten innføring her.

 

Og her kan du lese hva jeg skrev om Sudoku i "Anne Lenes IQ-spalte" i Dagbladet, Magasinet lørdag 02/09/06:

 

Derfor er vi hekta på Sudoku

Første gang jeg hørte om Sudoku var under EM i bridge på Tenerife i 2005, hvor jeg ble introdusert for spillet av bridgespaltisten i Edinburghavisa The Scotsman under en kveldsprat på vår felles hotellbalkong. Noe måtte vi jo slappe av med etter fulle dager med kortspilling, må vite. Jeg tok med min nye innsikt hjem, og iløpet av sommeren observerte jeg at det ikke bare var jeg som hadde fått en ny dille: Kun et par måneder etterpå var Sudoku noe ”alle” spilte. Men hvorfor det? Hva skjedde egentlig her? Hva i himmelens navn er det som gjør at vi blir hekta på å dytte tall inn i en tabell med enogåtti ruter i?

 

Sudoku er genialt: Det er i utgangspunktet et enkelt spill, likevel utfordrer det oss. Reglene er så få at hvemsomhelst kan starte nårsomhelst uten noen særlig innføring eller trening og du trenger ingen forkunnskaper annet enn å kjenne tallene fra 1-9. Det består av ren logikk, og krever intet mer enn konsentrert arbeidsminne for å løse. Det er kun én løsning, og du VET at den er der og at det er meningen du kan finne den – det er bare å konsentrere seg. Og det kommer i ulike vanskelighetsgrader, slik at vi hele tiden kan øke mestringen littegrann – trinn for trinn og i vårt eget tempo. Vi spiller kun mot oss selv og rusen og gleden av å få det hele til å falle på plass er belønning nok i seg selv.

 

Sudoku gir hjernerus fordi det matcher grunnleggende elementer i vår psykologi, sier utviklingspsykologer. Fra vi er født fokuserer vi oppmerksomheten vår på ting som er akkurat litt mer komplekse enn vi skjønner med en gang og lærer oss å mestre det. Dette er grunnlaget for utvikling og selvtillit hos alle mennesker. Når vi klarer slike ting, føler vi oss mer kompetente. Og så kan vi gå videre til oppgaver som er litt mer utfordrende. Slik kan vi i sudoku også. Vi kan hele tiden utvikle oss og føle oss flinkere, dermed utvikler vi også problemløsningsevnen og ikke minst -viljen på også andre områder. En utfordring som hele tiden kan utvikles til å gi oss akkurat nok motstand til å få hjernerusen er akkurat hva vi trenger. Ellers rundt oss blir vi kanskje utsatt for det motsatte: Enten rutineoppgaver eller andre oppgaver som vi ikke trenger å anstrenge oss for å klare, eller overstrømmende krav og press og forventinger om å klare ting som ligger langt over hva vi føler vi er istand til. Ingen av de delene er bra. Sudoku gir oss nøyaktig de utfordringene vi liker og ønsker, og dermed et selvtillitsfremmende og selvjusterende pusterom i et tempo vi kan styre selv. Utviklingspsykologer mener også at slike oppgaver – selv om de er abstrakte – gir god trening i spatial (romsansevner) og mekanisk resonnering, og dette har mennesker behov for å trene på. I tillegg er det en matematisk skjønnhet i sudoku som fascinerer. Det er vakkert å se disse ni tallene falle på plass, i hver sine rekker, hver sine kvadratiske felt, gang etter gang etter gang. Sudoku involverer ingen matte, men vi får litt følelsen av det likevel – og av at vi mestrer tallbehandlingen. Og det gir jo også en god følelse.

 

Og en god nyhet til alle som er hekta: Det er nok Sudokuer å ta av i verden. Av standardstørrelsen 9 x 9 er det nemlig noe sånt som 6,670,903,752,021,072,936,960 forskjellige løsninger. Så du blir nok ikke ferdig FØR jul, i hvert fall.